Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Byggesaksforskriftens § 2-1, sier:

”En må søke om tillatelse til bruksendring når et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Det gjelder også når bruksendringen gjelder del av en bygning, for eksempel å innrede kjellerboder til kjellerstue.”

Rommene i en bolig kan plasseres i to kategorier: hoveddel og tilleggsdel.

Med hoveddel menes: Oppholdsrom, soverom, kjøkken, kjølerom, entre, vindfang, bad, dusjrom, toalett, vaskerom, badstue, rom for svømmebasseng, trimrom, solenergirom som brukes som oppholdsrom også om vinteren (isolert, f.eks innglasset balkong, vinterhage e.l.), rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom disse rommene.

Med tilleggsdel menes: Boder, oppbevaringsrom, garasje, tekniske rom (ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom eller liknende), solenergirom som ikke kan brukes som oppholdsrom om vinteren (uisolert, f.eks innglasset balkong, vinterhage e.l.), balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer, rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom disse rommene, og mellom disse rommene og hoveddel.

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Å ta tilleggsdel av bygning i bruk som hoveddel, eller omvendt, er en søknadspliktig bruksendring. Dette er en bruksendring som kan forestås av tiltakshaver. Det vil i praksis si at tiltakshaver selv kan være ansvarlig for prosjektering (skriftlig planlegging), byggesøknad og utførelse.

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Byggesøknad for denne type bruksendring skal ha de nødvendige vedlegg som gir kommunen nok informasjon til å kunne behandle byggesøknaden. Hvilke vedlegg som er nødvendig kan variere.

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel – unngå fellene

Å bruksendre et areal kan utløse ny søknadsplikt. For eksempel kan bruksendring fra bod til våtrom (bad/wc/vaskerom) gjøre at arealet tilfredsstiller kravet til egen boenhet. Denne boenheten vil da utløse søknadsplikt.

Ved bruksendring må man også påse at nødvendige romfunksjoner ikke forsvinner. Etter dagens forskrifter stilles det krav til innvendig lagringsplass, og ved å fjerne denne må man sannsynliggjøre hvordan lagringskapasiteten ivaretas.

Fiskebeck Prosjekt AS har lang erfaring i utforming av byggesøknad for bruksendring.

(Næringslivet) Hvilke bygningsmessige tiltak må du søke om til Arbeidstilsynet?

Ifølge arbeidsmiljøloven § 18-9 har tiltakshaver plikt til å søke Arbeidstilsynet om samtykke på forhånd hvis

• tiltakshaver skal oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven,og
• bygget skal brukes, eller sannsynligvis vil bli brukt, av en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven

Merk at søknadsplikten kun gjelder når begge vilkårene over er oppfylt.

Hva skal søknaden dokumentere?

Søknaden skal dokumentere at rammene i bygget er utformet slik at det ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsplasser og arbeidslokaler skal tilrettelegges og utformes på grunnlag av de arbeidsoppgavene som skal gjøres i bygget, den enkelte arbeidstaker og spesielle risikoforhold. Kravene følger av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, særlig arbeidsplassforskriften. Se kravene til dokumentasjon nedenfor.

Lov og forskrift på området stiller ofte funksjonskrav, det vil si krav til hva som skal være oppfylt, men ikke hvordan dette skal oppfylles. Arbeidsplassforskriftens kommentardel, forvaltningspraksis på området og Arbeidstilsynets veiledninger vil kunne gi anvisning om hvilke ytelser (løsninger) søker kan bruke for å oppfylle kravene.

Søknaden skal vise at arbeidsmiljøet i tiltaket (bygningen) blir fullt forsvarlig. Det vil blant annet si at det fysiske arbeidsmiljøet til de aktuelle arbeidsplassene er kartlagt og vurdert, og at kravene i lov og forskrift blir ivaretatt. Også forholdene for drift og vedlikehold skal være fullt forsvarlig.